Fastlegekontor

Befolkningen reagerer ofte på at fastlegen ikke er tilgjengelig på kontoret når de ønsker time, men fastlegene har også andre oppgaver som gir fravær fra kontoret.

Vi har også alltid én lege som ivaretar «øyeblikkelig hjelp» på dagtid.

Mulige årsaker til at fastlegen ikke er tilgjengelig:

• Pålagte kommunale oppgaver som sykehjem, helsestasjon osv.
• Samfunnsmedisinske oppgaver som kriseteam, smittevern osv.
• Avspasering etter legevakt med nattarbeid.
• Obligatorisk kurs i grunn- eller videreutdanning.
• Obligatorisk veiledning/utfører veiledning.
• Tverrfaglige møter/ansvarsgruppemøter angående pasienter.
• Hjemmebesøk/utrykning.
• Daglegevakt.
• Samarbeidsmøter med spesialisthelsetjenesten, NAV osv.

Allmennmedisin er definert som helsetjenester utført av allmennlegen. Allmennlegen jobber i primærhelsetjenesten, og skal ha generell kunnskap om sykdommer og helseplager som rammer befolkningen. Oppgavene til allmennlegen favner alle livsfaser fra omsorgen for det ufødte liv til ivaretakelse av den døende pasienten. 

Noen viktige utviklingstrekk påvirke fastlegens arbeidsmetoder, tidsbruk samhandling og prioriteringer.

Antallet eldre innbyggere øker, antallet barn avtar.

De sykeste og de med sterkt redusert funksjonshemming blir boende lenger i hjemmet sitt med økende behov for tjenester inkludert legetjeneste.

Økende behov for koordinering mellom flere tjenester, inkludert legetjeneste knyttet til:

• Barn med alvorlig funksjonshemming og/eller kronisk sykdom.
• Voksne med fysiske/psykiske funksjonshemminger og kronisk sykdom.
• Personer med alvorlig psykisk sjukdom og/eller rusproblem.

Flere oppgaver overføres fra sykehus til kommunene, og mer komplekse medisinske problemstillinger vil falle på lege i primærhelsetjenesten. Kommunen sin måte å organisere helse- og omsorgstjenesten på, spesielt fordeling mellom institusjonsplasser og omsorgsboliger, har følger for hvordan legetjenesten organiseres.

Allmennlegeutvalg

I ASA 4310 står det om allmennlegeutvalg:

• Allmennlegeutvalget skal bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunene for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen. 
• Kommunen skal ta initiativ til at det blir opprettet et allmennlegeutvalg der alle allmennleger er deltakere.
• Allmennlegeutvalget er altså legene sin arena, som de styrer selv.

På Dønna er fastlegene tilsatt ved samme legekontor og har et strukturert samarbeid. Dette har gjort at legene ikke har sett et behov for å opprette et allmennlegeutvalg.

Samarbeidsutvalg

I ASA 4310 står det om samarbeidsutvalg:

• Samarbeidsutvalget skal legge til rette for at driften av allmennlegetjenesten skjer på en hensiktsmessig måte gjennom samarbeid mellom kommunen og allmennlegene.        
• Allmennlegene skal sikres innflytelse over drift og organisering av egen praksis og eget listeansvar. 
• Legen må minst en gang per år delta i møte med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak. 

Samarbeidsutvalg er etablert som et organ i Dønna kommune. Samarbeidet ivaretas i dag med tillitsvalgt for legeforeningen.

Lønn og honorar til fastlegene blir fastsatt gjennom både sentrale og lokale forhandlinger:

• Lokal lønnsdanning gjennom årlige forhandlinger etter Hovedtariffavtalens kapittel 5 for fastlønnede hel- eller deltidstilsatte leger i kommunen.
• Lokale forhandlinger gjøres mellom tillitsvalgte og HR-avdelingen.
• Sentralt forhandlet kompensasjon for legevakt, praksiskompensasjon, veiledning og honorar for selvstendig næringsdrivende fastsettes i ASA 4310. ASA 4301 og SFS 2305.
• Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøking og behandling Normaltariff for fastleger og legevakt.

Rekruttering

Evalueringen av fastlegeordningen viser at det har blitt vanskeligere å rekruttere nye leger inn i ordningen og opplever utfordringer knyttet til det å starte som selvstendig næringsdrivende.

På Dønna opplever vi en god rekrutteringssituasjon med et stabilt fastlegekorps. Alle fastlegene er ansatt av kommunen og dette har vært et tiltak som har virket positivt rekrutterende. Det gir større trygghet ved sykmeldinger, permisjoner og pensjon og legen «slipper» å ha selvstendig ansvar for drift og ledelse av et legekontor.

Arbeidsbelastning

Mange fastleger opplever arbeidsbelastningen som stor. I evalueringen svarer nesten 20 prosent at den samlede belastningen er uhåndterbar. Mange årsaker:

• Samhandlingsreformen, flere oppgaver har blitt overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.
• Flere pasienter blir eldre, og med kroniske sykdommer.
• Legevaktarbeid kommer på toppen av annet allmennlegearbeid.
• Flere etterspør attester eller erklæringer fra fastlegene.
• Krav om årlig legemiddelgjennomgang for pasienter med tre eller flere faste medisiner.
• Nye førerkortregler fra 2016.
• Legeerklæring ved sykefravær i videregående skole fra 2016.
• Krav om tilgjengelighet (Fastlegeforskriften §21):
  • Nesten alle telefonhenvendelser til legekontoret (80%) skal besvares innen to minutter.
  • Timebestilling skal kunne gjøres elektronisk.
  • Ventetid på konsultasjon skal normalt ikke overskride fem dager. 
• Sykemeldinger, strengere krav fra 2015: hyppigere dialogmøter i forbindelse med sykemeldinger, økte krav til legeerklæringers omfang og hyppighet.

Endring i lovgivningen innen psykiskhelsevern gjør at kommunehelsetjenesten overtar mer oppfølging av alvorlig psykisk syke fra spesialisthelsetjenesten.

Nasjonalt sett er gjennomsnittlig arbeidsuke for leger på 56 t pr uke. På Dønna ligger vi lavere enn dette. Skal skrives om. Økning i fastlegeressurs er lagt inn i økonomiplan fra 2025.

IKT systemer

Legetjenesten benytter CGM Journal Allmenn som EPJ (elektronisk pasientjournal). Vi har ingen evighetskontrakt med CGM, og kan nok tenke seg å se på andre EPJ-programmer etter hvert for å få best mulig funksjonalitet veid mot kostnad.

Digital dialog mellom pasienter og Dønna legekontor gjennom Helsenorge.no er etablert og fikk en voldsom vekst under pandemien. Dette har medført en betydelig arbeidsbyrde for fastlegene, og tallet på fysiske konsultasjoner har ikke avtatt tilsvarende.

Det vil i økende grad være behov for å bruke teknologi til å bedre kvaliteten i tjenestene for brukerne, tilrettelegge for forskning og lette arbeidshverdagen for legene.

Kvalitets- og avvikssystem

Dønna har tatt i bruk kvalitets- og avvikssystemet Compilo. Det er en utfordring å få avsatt tilstrekkelig kapasitet til prosedyreutvikling og –vedlikehold, avviksbehandling og forbedringsprosesser.